Maria

Rett som det er tar jeg meg selv i å bli oppslukt i andre mennesker. Nei, vent. Det hørtes creepy ut. Facinert er et bedre ord. Rett som det er tar jeg meg selv i å bli facinert av andre mennesker. Akkurat hvorfor, er det litt vanskelig å sette fingeren på, sånn på generell basis.

Jeg har en venninne som heter Maria. Jeg har ikke kjent Maria så veldig lenge, men tilstrekkelig godt. For meg er Maria en liten solstråle. Jente som alltid er blid, mye liv og godt humør. Og akkurat passe skrønete, om jeg får si det selv. Maria har facinert meg både titt og ofte i løpet av den tiden jeg har kjent henne, men aldri så mye som nå. Maria har mistet sin bedre halvdel. Likevel klarer hun å holde motet oppe, hun klarer å se sikt. Hun klarer å være possitiv uten å fortrenge eller prøve å glemme. Herregud for en fantastisk egenskap!!

Og bare sånn for ordensskyld; jeg er veldig, veldig glad i Maria. Og jeg er stolt og takknemmelig for å ha en venn med så mange fine egenskaper og imponerende gode kvaliteter som henne! :) Gi meg flere slike!